Norwegian Christmas poem, Julaften.

 HAPPY  DECEMBER FIRST :)

 

 

Julaften.

By

Norwegian poet Sigbjørn Obstfelder 1866- 1900

Christmas Eve!

Christmas Eve with candles in the windows,
Decorated trees in the halls,
Carols coming from the doorways!

I walked alone in the streets
and listened to the carols.
I sat down on the steps
and thought of my dead mother.

I walked out in the fields —
out — amongst the stars.
My shadow crept over the shadows
of skeleton armed trees.

I found a corpse between the glints of snow,
the snow candles,
a corpse, still living,
a poor frostbitten starling.

And I went home to my attic
and put the candle in my bottle.

I put the candle in my bottle
and put the Bible on the bed.

I kneeled down by my bed
and blew the dust off my Bible.

I folded my hand on the Bible
and cried....

,.............

In Norwegian

Julaften!
Julaften med julelys i vinduene,
bugnende juletrær i de store salene,
Julesang ut gjennom døren sprekker!

Jeg vandret alene i gatene
og lyttet til barnesangene.
Jeg satte meg på trappene
og tenkte på min døde mor.

                    *

Og jeg gikk ut på markene -
ute - blant stjernene.
Skyggen min gled over skyggene
av døde trær.

Jeg fant et lik mellom snøfnuggene,
snølysene,
et lik som fortsatt skjelver,
en dårlig frostdød spurv.

                    *

Og jeg gikk hjem til loftet mitt
og legg lyset i flasken min.

Jeg la lyset i flasken
og legg bibelen på kisten min.

Jeg knelte ned ved kisten min
og blåste støvet av bibelen min.

Jeg brettet hendene mine over bibelen min
og gråt.